søndag 14. februar 2010

Familie og venner til unnsetning!

Når vi ikke kjemper kampen om vannet, så bruker vi en del tid på å få til framdrift på kjøkkenprosjektet. Og når familie og venner kommer oss til unnsetning, så blir det jo synlige resultater etter hvert også!

Både på kjøkkenet, i dagligstua, og forsåvidt i de fleste andre rom i første etasje er det brannmurer. (Det er jo opprinnelig 3 piper i huset). Noen av disse murene ser svært lite bra ut i utgangspunktet. Vi veit ikke hvem som har prøvd seg som murer her, men resultatet er vel mildt sagt ujevnt:
For å få en orden i galskapen har Trond-tremenning trådt støttende til. Han pusser murer glatte, og når vi får maling på dette skal det nok bli riktig fint! Vi er i diskusjon med oss selv om vi skal sparkle noen murer slik at de blir HELT glatte. Men vi får se hvordan vi prioriterer, og hvordan tida strekker til!
På de veggene på kjøkkenet der vi skal ha kjøkkeninnredning skal vi bare sette opp sponplater på veggene. Det er forsåvidt ingen vanskelig jobb, men det krever konsentrasjon og nøyaktighet når en skal skjære hull til strømbrytere og koblingsbokser. Her er Arnstein dypt konsentrert om å måle rett...
...og her er han synlig stolt over at resultatet ble bortimot helt perfekt. Både hull til ledningen og til koblingsboksen passa fint!
I resten av kjøkkenet - der det ikke er kjøkkenskap, samt i hele dagligstua skal vi ha malt smal faspanel (lik den som originalt finnes i huset i andre etasje). For å unngå at det blir striper når panelen krymper etter at den er montert, maler vi den på forhånd. Det er mer tidkrevende, men vi tror det vil være verd det. Her er Maia i full gang med kvistlakk og grunning på panel til dagligstua.
Og her har svigermor Bjørg fått på første strøket med grønnmaling. Fargerikt blir det nok i huset vårt, ja!
Panel som er ferdig med ett strøk grønnmaling fyller nå nesten hele kjelleren i Villa Gravfoss.
Men for å kunne montere alt dette flotte panelet, så må vi lekte om i dagligstua. De som lektet der opprinnelig (en vaktmester ansatt i kraftverket som syslet med dette i ca 1997) har lektet det for montering av plater. Dermed må vi sette opp spikerslag på tvers, for å kunne spikre opp panel. Hilde er åpenbart veldig konsentrert om oppgaven med å kutte lekter i riktig lengde her:

Og her er det Bjørg som er i ferd med å vinne kampen mot enda en spiker!

Og resultatet etter ettermiddagens innsats i går er at to vegger er nesten ferdig lekta. Hilde og Bjørg er ganske stolte. Selv om proffene vil påstå at vi har brukt "hobbyvater" så er det rett nok!
Likevel er nok den største framgangen nå, det nye taket på kjøkkenet! Morten har kappa og montert tak i hele kjøkkenet. Det er litt flaut å innrømme at vi jukser litt. I stedet for panel har vi MDF-panel. Men bredden stemmer godt overens med originaltaket (som det kan sees av bildet) så vi tror likevel at det blir et veldig bra resultat. Og det vil ikke krympe og lage striper, det vil også være lett å vaske og vedlikeholde.
Det føles bra at vi nå ENDELIG har en ferdig overflate på kjøkkenet vårt! Når veggene og listene også er på plass vil det nok komme ennå mer til sin rett.
Og Morten har fortsatt ikke reist hjem, så vi satser på flere oppdateringer og nye blogger om panel på veggene i løpet av få dager. Fryd!

Vannkrig!

Det er et faktum at kriger i verden i større og større grad handler om tilgang til ressursene. Vi er heldige som bor i Norge, som har tilgang til så mye rent vann vi bare vil. Uten sammenlikning forøvrig har vi i vinter hatt vår egen arktiske krig om tilgangen til vann. Motstander: Kong Vinter!

De første slagene stod i romjula. Da ble frosne vannrør effektivt slått tilbake ved å slå på varmekablene i rørene. (Og ved å sørge for at jordfeilbryteren på kraftverket ikke slo dem ut). Men så kortslutta varmekabelen. Det gikk fortsatt bra så lenge vi var hjemme hver dag og brukte vann. Men så dro vi til fjells i to dager, og da vi kom hjem var vannet frosset på nytt. Moralen er: Pause fra byggeprosjektet skal man IKKE unne seg.

Neste slag ble utkjempet av rørleggere. Først Thon og co, men deres utstyr kunne steame opp rør på opptil 30 meter. Hos oss er det omtrent 130 meter, så da duger det dårlig. Neste utfordrer var dermed Fossum og Sandum fra Tyristrand. De hadde utstyret i orden, egne patenter og løsninger, og gikk på med dødsforakt:

Her går vannet fra plastdunken via propandrevet vannvarmer og videre inn i en lang slange.


Røret trædde de omtrent 40 meter innover fra denne siden. Tinte opp en del is, og var ved godt mot. Men fortsatt ikke vann. Etter å ha gjort det samme fra andre enden, og trædd 140 meter (!) derfra, begynte vi å lure på om vannrørene egentlig går en sving om Drammen på sin vei fra brønnen til huset. For fortsatt hadde vi ikke vann, og Fossum og Sandum måtte dessverre kaste inn håndkleet etter sju timer. Innsatsen var det ingenting å si på, men utfallet var trist.


I neste slag valgte vi en ny strategi. Å legge en ny vannledning - oppå bakken. Heller ingen enkel snømåking! Maia og Hilde bukserte en kveil med 130 meter vannrør (3,2 cm i diameter) gjennom én meter dyp løssnø! Det var litt av en opplevelse!
Maia omfavner kveilen med rør. Den var STOR i begynnelsen.
Her har det slått skikkelig floke på seg! Ikke så greit å vite fram og tilbake. Her veksla vi mellom fortvilelse og lattersalver. Det var nesten umulig å bevege seg, og vi hadde en uhåndterlig slange med floker på. Krevende!
I bunnen av en bratt bakke som vi skulle ned. Finn Maia på bildet! (Vi lo så vi grein!)
Og etter at distansen var tilbakelagt klatra Arnstein opp på veggen på trafoen og dytta den midlertidige vannledningen inn gjennom en ventil. Noen biler som kjørte på veien fant hele opptrinnet ganske mistenkelig, og kjørte fram og tilbake mens de stirra fælt. Men vi fullførte, og resultatet: Slaget vunnet: VI HAR VANN!


Men hvor lenge var Adam i Paradis? En slik midlertidig ledning fungerer fint så lenget vannet renner kontinuerlig. Så vi hadde rennende vann i kranen dag og natt. Inntil vi i et ubetenksomt øyeblikk fikk skrudd igjen krana. Og vips. Så hadde Kong Vinter overtaket igjen, for den midlertidige ledningen var frosset til!

Så nå er det et nytt slag på gang. Vi starta det med å dra på kirkegården for å låne en "tinemaskin" til å tine bakken utenfor huset der hvor vannrøret går. Når bakken var myk var det bare for Arnstein å grave seg ned til røret.
Her har han kommet seg ned i bakken. Og mysteriet er nå: vi har funnet vannrøret men ikke varmekabelen. Muligens ligger koblinga mellom varmekabelen og vannrøret INNE I VEGGEN. Skal vi få reparert den kortslutta ledningen så må vi inn dit. Neste våpen i vannkrigen blir dermed trolig meisel!

Vi har tapt noen slag, men vi håper å vinne krigen til slutt. Det er i alle fall håp om at det blir vår i år også. Da må Kong Vinter gi slipp, uansett!